Strevet etter det perfekte

Alle vil ha det perfekte, oppnå noe her i livet, knabbe tak i det ettertraktede, velge fra øverste hylle. Det eneste jeg kan skikkelig godt er å være meg. Det er det eneste jeg vet hvordan føles, og dette er den ene sjansen jeg har fått utdelt. Sjansen til å gjøre noe med livet mitt.
Og jeg spør meg selv.. Hva er det perfekte? Hva er "wow"-et mitt? Det jeg synes er vanskelig å vite er om jeg gjør ting fordi jeg ønsker det selv, eller om jeg gjør ting fordi jeg føler at det forventes av meg.

Vi stiller ikke med de samme forutsetningene alle sammen, dessverre. Om vi hadde gjort det, hadde det vært greit å ha en mening om andres suksess og eventuell misslykkethet. Jeg har merket at mine høyeste ønsker, for mange andre er hverdagslig rusk. Og ja- det handler om å sette seg langsiktige mål, oppnå noe, vinne.

Hva vil det si å være en taper? At man har gitt opp? Eller at man ikke har fått til de opplagte tingene her i livet? Hvem har bestemt hva som betyr å ha tapt, og hva som betyr å ha vunnet?
Jeg hører på det du sier og jeg forstår hva du mener. Forskjellen på oss er at jeg vet bakgrunnen, og det gjør ikke du. Jeg vet at jeg hver eneste dag seirer fordi jeg klarer å gå ut av døren og ta dagen i mot med et smil. Jeg vet at jeg bygges opp for hver dag, blir sterkere, og at jeg hver kveld legger meg med et smil om munnen fordi jeg har mestret bittelitt mer.

Du ser kanskje en taper. Jeg ser en vinner.